Standard for testing av maskininnretninger

På grunn av den unike strukturen til armaturet, er det noen ganger vanskelig å bestemme hvilken type prøve som er mer egnet for en bestemt armatur. Vi dømmer vanligvis ut fra følgende tre punkter:
1. Er armaturet praktisk og trygt å bruke.
2. Om klemmen er pålitelig og det ikke skal være noe sklifenomen.
3. Under forsøket hadde prøven gode bruddpunkter. Lav datadiskretitet. (dvs. prøven er kontinuerlig fastklemt, inne i kjevene, i parallelle segmenter eller utenfor måleavstanden)
Det finnes flere typer materialer som har sine egne egenskaper og egner seg for spesifikke miljøer. Så langt er det ikke mange løsninger tilgjengelig
1. På grunn av prøvenes høye hardhet, relativt løs indre struktur, ujevn kraftfordeling under strekktesting og lett slitasje på klemkjevene for å holde prøvene, har ikke fiksturene blitt godt løst. Tidligere ble det gjort ved å klemme aluminiumsfolie, og ett eksperiment ville konsumere fire stykker aluminiumsfolie, noe som var for sløsing. Spenningstestmaskinfestet med sprøytet diamantsand ble brukt for å løse glideproblemet, men bruddposisjonen var aldri ideell, og bare omtrent halvparten av de 10 prøvene var vellykkede.
2. For materialer med stor deformasjon er innspenning vanskelig på grunn av for stor deformasjon, og utformingen av inventar er også en utfordring.
3. For tester som må utføres i miljøer med høy temperatur, er kravene til virvelstrømningsmålerfester også svært høye. De må være motstandsdyktige mot høye temperaturer, ikke deformeres, og ha et lite volum. Derfor er det også vanskelig for generelle testmaskinprodusenter å håndtere.
4. For storskala og høyfrekvente tester brukes helautomatisk klemme ofte i utlandet, noe som er et nytt emne for innenlandske testmaskinprodusenter
5. For inspeksjon av ferdig- og halvfabrikata kreves en rekke inventar. Hvordan tilpasse og møte kundenes krav er en utfordring for alle produsenter av testmaskiner.